Mentaltsammenbrud...

Ja.. jeg er litt deppa n.. vet egnetlig ikke hvorfor, men snn er det. har akuratt av sluttet en liten kort novelle... Hva syntes dere. den har ikke noen tittel da..

Jeg satt med trene trillende ned over kinnet. Jeg skulle gjre det, jeg orket bare ikke mer. Fane ass etter at mamma ble sykt hadde livet mitt bare blitt et sant helvete. Mamma fikk kreft for to og et halvt r siden. Det er et r siden ho dde n. Jeg klarer ikke takle det mer. Og n skulle jeg gjre en slutt p all smerten og skyldflelsen jeg hadde. Jeg kastet enn da et blikk bort p kjkken kniven som l p senga min. Allerede to uker etter at vi hadde ftt vite at mamma hadde kreft hadde pappa begynt treffe ei ny dame. Legene viste ikke hvor lenge hun kom til leve hun hadde f brystkreft og den var veldig agresiv og etter et r med selvgift og dritt, spredde den seg og mamma fikk lungekreft. Et halvt r senere dde hun.

Jeg hatet den nye kjresten til pappa, Linda . For det frste er ho nesten ti r yngre enn pappa. Ogs var pappa alderig hjemme lengre etter at han ble sammen med ho. Han hadde ikke tid til meg. Han tro han kan gi meg noe penger ogs gr det bar, for det sier Linda. ? bare gi ho noe penger s kan ho g shoppe for de? jeg er ikke en snn jente jeg er ikke s glad i shoppe jeg, men det vet jo ikke ho. Hun kan jo nesten ikke navnet mitt en gang.

Jeg tilbrakte mye tid for meg selv etter at mamma dde, bde hjemme og p skolen. Orker ikke at alle skal syntes synd p meg hele tiden. Og n har jeg mistet stort sett alle vennene minne, de vil ikke vre med meg lengre mener jeg er blitt for deppa osv. men sorry da det kan ikke jeg noe for. Det gr an ta kontakt med meg igjen ogs da. De ser jo at jeg ikke har det noe bar. Alle trekker selg unna.

Jeg grter ogs mye, kan ikke huske sist jeg ikke grt meg i svn. Det startet en periode da mamma ble sykt. Men etter at hun dde tror jeg har gjort det hver natt. Jeg savner ho s sykt. Vi var beste venner.

Og tilbake til virkeligheten igjen. Jeg grt enn da mer n. Jeg hater faren min for det han har gjort med meg og det han gjorde med mamma. Det og sitte her tenke tilbake fr meg til hate han mer og savner mamma mer, men jeg vet ikke om det er mulig savne noen en mer enn jeg savner hun. Jeg vil bare ha henne tilbake. Jeg savner henne s mye. Jeg trenger henne, pappa nye kjreste var ingenting sammenlignet med henne. Hun hater meg.

Jeg tok frem et ark og en penn og skrev en beskjed til pappa. ? jeg kan ikke tro hva du gjorde mot mamma, jeg greier ikke mer. Men jeg er gald i deg pappa.. ? Isabella? lappen var helt vt av trer. Jeg klarte ikke stoppe grte.

Jeg s p kniven. Jeg tok den opp fra der jeg hadde lagt det etter at jeg fant den p kjkkenet. Den var skarp, s hvis jeg gjorde det raskt ... " Not over the road, but down the road." Sa jeg for meg selv. "Mamma, jeg ser deg snart" sa jeg litt hyere, som om hun skulle hre meg. Jeg holdt godt rundt lappen.

Og en .. to .. treet ..

Det brenner. Det kuttet var ikke s ille, men n. Faen det brenner. S smerten stoppet og jeg s et hvit lys og der sto mamma... "Mamma, er jeg i himmelen n? Hvisket jeg .....

Og for frste gang p veldig lenge smilte jeg. For n viste jeg at all smerten var over.

- Depp face Julie

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits