Mentaltsammenbrud...

 

Ja.. jeg er litt deppa nå.. vet egnetlig ikke hvorfor, men sånn er det. har akuratt av sluttet en liten kort novelle... Hva syntes dere. den har ikke noen tittel da..

 

Jeg satt med tårene trillende ned over kinnet. Jeg skulle gjøre det, jeg orket bare ikke mer. Fane ass etter at mamma ble sykt hadde livet mitt bare blitt et sant helvete. Mamma fikk kreft for to og et halvt år siden. Det er et år siden ho døde nå. Jeg klarer ikke å takle det mer. Og nå skulle jeg gjøre en slutt på all smerten og skyldfølelsen jeg hadde. Jeg kastet enn da et blikk bort på kjøkken kniven som lå på senga min. Allerede to uker etter at vi hadde fått vite at mamma hadde kreft hadde pappa begynt å treffe ei ny dame. Legene viste ikke hvor lenge hun kom til å leve hun hadde få brystkreft og den var veldig agresiv og etter et år med selvgift og dritt, spredde den seg og mamma fikk lungekreft. Et halvt år senere døde hun.

Jeg hatet den nye kjæresten til pappa, Linda .  For det første er ho nesten ti år yngre enn pappa. Også var pappa alderig hjemme lengre etter at han ble sammen med ho. Han hadde ikke tid til meg. Han tro han kan gi meg noe penger også går det bar, for det sier Linda. ? bare gi ho noe penger så kan ho gå å shoppe for de? jeg er ikke en sånn jente jeg er ikke så glad i å shoppe jeg, men det vet jo ikke ho. Hun kan jo nesten ikke navnet mitt en gang.

Jeg tilbrakte mye tid for meg selv etter at mamma døde, både hjemme og på skolen. Orker ikke at alle skal syntes synd på meg hele tiden. Og nå har jeg mistet stort sett alle vennene minne, de vil ikke være med meg lengre mener jeg er blitt for deppa osv. men sorry da det kan ikke jeg noe for. Det går an å ta kontakt med meg igjen også da. De ser jo at jeg ikke har det noe bar. Alle trekker selg unna.

Jeg gråter også mye, kan ikke huske sist jeg ikke gråt meg i søvn. Det startet en periode da mamma ble sykt. Men etter at hun døde tror jeg har gjort det hver natt. Jeg savner ho så sykt. Vi var beste venner.

Og tilbake til virkeligheten igjen. Jeg gråt  enn da mer nå. Jeg hater faren min for det han har gjort med meg og det han gjorde med mamma. Det og sitte her å tenke tilbake får meg til å hate han mer og savner mamma mer, men jeg vet ikke om det er mulig å savne noen en mer enn jeg savner hun. Jeg vil bare ha henne tilbake. Jeg savner henne så mye. Jeg trenger henne, pappa nye kjæreste var ingenting sammenlignet med henne. Hun hater meg.

Jeg tok frem et ark og en penn og skrev en beskjed til pappa. ? jeg kan ikke tro hva du gjorde mot mamma, jeg greier ikke mer. Men jeg er gald i deg pappa.. ? Isabella? lappen var helt våt av tårer. Jeg klarte ikke stoppe å gråte.

Jeg så på kniven. Jeg tok den opp fra der jeg hadde lagt det etter at jeg fant den på kjøkkenet. Den var skarp, så hvis jeg gjorde det raskt ... " Not over the road, but down the road." Sa jeg for meg selv. "Mamma, jeg ser deg snart" sa jeg litt høyere, som om hun skulle høre meg.  Jeg holdt godt rundt lappen.

Og en .. to .. treet ..

Det brenner. Det kuttet var ikke så ille, men nå. Faen det brenner. Så smerten stoppet og jeg så et hvit lys og der sto mamma... "Mamma, er jeg i himmelen nå? Hvisket jeg .....

Og for første gang på veldig lenge smilte jeg. For nå viste jeg at all smerten var over.

 

- Depp face Julie

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits